Tilbake



Torsdag 11.oktober klokka 19.00 var vi en spent gjeng som reiste i fra YNVS på Rørvik.
Vi skulle på Hvite Busser tur. Vi reiste til Oslo på kvelden/natta, der vi fredag morgen
skulle reise med Hvite Busser på tur til Polen, Tsjekkia og Tyskland..

I Oslo stiftet vi nye bekjentskaper med bussjåføren vår, Harald, og reiselederen vår, Anne Lise.
Trivelige folk som jeg tror vi alle syntes det var litt vemodig å si farvel til ved reisens ende..



AUSCHWITZ & AUSCHWITZ-BIRKENAU



Halt!..

Skilt foran piggtråd/strømtrådgjerdet i Auschwitz.

I Auschwitz

Slik så det ut..

Galge

Her ble fangene henrettet..

Piggtråd

.. bare for å illustrere.

I krematoriet

Her ble de brent..

Auschwitz-Birkenau

Dette bildet er tatt før vi gikk inn i leiren.

Tårn

Dette er inngangsporten til Auschwitz-Birkenau.
Dette er tatt på innsiden av leiren.

Brakke

Her er doforholdene..

Deler av leiren

Dette er bare en liten del av leiren.
Auschwitz-Birkenau var enorm. Restene som står igjen
er av brakker. Tyskerne bestemte seg for å slette alle spor
etter seg da de skjønte at slaget var tapt..

"Endestasjonen"

Dette ble for mange, mange jøder enden på livet.
Da nazistene syntes at det tok for lang tid å frakte
jødene til krematoriet, bygde de jernbanen like inntil,
for å få fortgang i den grufulle prosessen. Restene av krematoriet
kan skimtes til venstre på bildet..

Minnesmerke

Her la vi ned blomster..

Oppe i tårnet

Vi var oppe i tårnet på inngangen. Der kunne vi se utover
hele den digre konsentrasjonsleiren. Rett fram går jernbanen som
førte fram mot krematoriene. Bildet viser bare en del av Auschwitz-Birkenau,
den var såpass stor at det var ikke mulig å få plass til hele på ett bilde..
Egentlig skulle det ha vært et panoramabilde, men det ble ikke sånn denne gangen.



LIDICE



Det var en gang..

.. en landsby.. Helt til nazistene bestemte seg for å utslette den.

Til minne..

Dette er et minnesmerke til minne om barna i Lidize.



SACHSENHAUSEN OG RAVENSBRÜCK



Inngangsporten

Dette er inngangsporten til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen,
der de fleste norske fanger ble sendt til.

Testing

Her måtte fangene prøve ut bl.a. nye støvler på forskjellig underlag.
Det spilte ingen rolle om støvlene var for små eller for store.
Det var ingen nåde. Opptil halve dagen, og mange ganger med sekker på flere kilo,
måtte fangene gå denne løypa. Vi måtte stille oss opp på rekke og marsjere 1/4 del av
denne løypa selv, og vi syntes selv at det var ubehagelig. Da kan man bare tenke seg til
hvordan fangene hadde det og hvilke omstendigheter de måtte leve under..

Oppslag

Skilt i Sachsenhausen.

"Senger"

Jeg synes ikke at det kan kalles senger en gang.
Dere kan kanskje selv tenke dere hvordan det måtte ha vært
å sove her, sammen med masse folk, svært trangt om plassen,
skadedyr overalt..

Minnesmerke

Minnesmerket i Sachsenhausen.

Ravensbrück

I kvinneleiren Ravensbrück.

Rull

Denne måtte kvinnene selv dra..

Minnesmerke..

.. i Ravensbrück.

Norsk minnesmerke

.. i Ravensbrück. Sånn omtrent midt på bildet,
midt på muren står det Norwegen. Her la vi også ned en bukett med blomster,
og sang "Ja vi elsker". Spesielt.. Ravensbrück var den siste konsentrasjonsleiren vi var i.
Det var mange sterke historier som ble fortalt i løpet av turen, historier som virket for vonde til å være sanne..


Vi var innom mange steder og plasser, og det finnes mange flere bilder, men jeg legger ikke ut flere her.
Det var en spennende, interessant og uforglemmelig reise. Og jeg antar at jeg snakker på vegne av mange
når jeg sier vi er takknemlige for å ha fått lov til å reise på en slik tur..


Er du interessert i å vite mer om Stiftelsen Hvite Busser til Auschwitz kan du klikke deg innpå denne linken.